Â
Ă tegne skygge med blyant kan vĂŠre vanskelig i begynnelsen. Men, med litt Ăžving og noen enkle tips og triks, kan tegningene dine fort bli mer realistiske. Fordelen med Ă„ legge til god skygge med en tegneblyant er at du skaper illusjonen av form og dybde. En mer flat tegning kan med litt god skygge nesten komme ut av papiret.
- Trykkkontroll: Ăv pĂ„ forskjellig trykk pĂ„ blyanten
- Skyggeoverganger: Trene pÄ Ä skyggelegge med fine overganger
- LyslĂŠre: LĂŠr deg hvordan lys treffer forskjellige objekter
Darlene, hos Rapid Fire Art, har laget en veldig fin YouTube-video som gÄr gjennom mange gode tips for bedre skyggelegging. Vi har testet de forskjellige stegene, og presenterer her noen av hovedpunktene. (Hele videoen til Darlene kan du se under.) Helt til slutt vil vi ogsÄ legge frem Darlene sin tegneÞvelse, sÄnn du kan prÞve deg pÄ en god skyggetegning steg for steg.
Trykkkontroll
Noe av det fĂžrste du kan Ăžve deg pĂ„ for Ă„ fĂ„ en fin skygge, er trykkkontroll, eller hvor hardt du trykker blyanten mot arket. Skygge skapes med Ă„ ha legge forskjellig trykk pĂ„ blyanten din sĂ„nn at fargen pĂ„ strekene gĂ„r fra lyst til mĂžrkt. Jo hardener du trykker pĂ„ blyanten, dess mĂžrkere blir streken. Tegninger som har lite variasjon mellom det lyse og det mĂžrke kan noen ganger virke flate, mens tegninger som har flere nyanser mellom det mĂžrke og det lyse, og som benytter hele skalaen fra helt lyst til det mĂžrkeste du fĂ„r til, kan virke mer realistisk. For Ă„ Ăžve pĂ„ trykkkontroll pĂ„ streken din kan du fargelegge et felt fra den ene enden i skisseblokken din til den andre og legge mer og mer trykk pĂ„ blyanten jo lenger mot den ene siden du kommer. Det er viktig Ă„ legge like mye press pĂ„ streken bĂ„de nĂ„r du tegner oppover eller nedover med hĂ„nden. Du Ăžnsker Ă„ oppnĂ„ en jevn strek.Â
Â
Skyggeoverganger
MÄlet med skyggene du tegner, er at de er myke, og at strekene glir inn i hverandre. Hvis blyanten din er for spiss, er det vanskeligere Ä tette hele felt. Et godt tips her kan derfor vÊre Ä bruke en litt butt blyant (ikke sÄ spiss), eller Ä tegne med siden av blyet slik at streken blir tykkere. At du holder blyanten med hele hÄnden (i motsetning til mellom 3 fingre som du holder blyanten og pennen nÄr du skriver). Dersom du beveger hele armen nÄr blyanten gÄr frem og tilbake pÄ papiret (i motsetning til kun hÄnden) vil gi lengre streker og bedre overganger mellom feltene du fargelegger.
Â
Spiss blyant mot mer butt blyant. Evnt. velg siden av blyet for bredere strek.
Â
Hvordan forstÄ lyset
Mange ganger kan skyggelegging vÊre skikkelig vanskelig. Med komplekse former, og lys fra mange kanter kan det nesten vÊre umulig Ä fÄ til en realistisk skygge. Men, dersom du begynner Ä tegne enkle former som for eksempel en helt rundt form, og prÞver Ä forstÄr hvordan lyse reflekterer pÄ denne, vil det vÊre lettere senere Ä bevege seg over til mer avanserte former som neser, eller Þyenbryn, eller kanskje til og med pels pÄ et dyr.
Myke overganger mellom streker og mĂžrke og lyse felt, vil gi et mer realistisk uttrykk.
Â
Begynn Ä se pÄ en enkel ball pÄ et hvitt bord. NÄr lyset kommer fra oppe til venstre, hvor legger skyggen seg?
Med lyskilde fra oppe til venstre.
Â

Reflekterende lys ogsÄ fra underlaget.
Â
Videre deler vi gjerne inn skygge pÄ og av objekter i 2 typer:
1) Blokkskygge og 2) Kasteskygge.
Blokkskygge er den delen av objektet som ikke fÄr hverken lys fra lyskilden eller fra reflekterende deler rundt. I eksempelet med ballen finner du blokkskygge under selve kulen. Dette er et trangt omrÄdet, og hverken lys fra hovedkilden eller reflekterende lys fra bordet treffer. Dette omrÄdet kan du med fordel fargelegge mÞrkest. Den skyggen som lages av at kulen stÄr "i veien" for lyset, kalles kasteskygge. Denne vil ha tilnÊrmet lik form som hovedobjektet og er ogsÄ ganske mÞrk i farge.
Ulike typer skygge
Â
De lyse feltene pÄ det tu tegner kan videre deles inn 3 deler. Den fÞrste er der lyset fra lyskilden treffer objektet, ofte kalt hovedlyset. Den andre, og det lyseste punktet pÄ objektet ditt, er hÞylyset. Dette kan vÊre vanskelig Ä forstÄ, og flytter seg til og med etter hvor du stÄr i forhold til det du tegner, dette er der lyset reflektres fra objektet mot den som ser pÄ. Det tredje lyse punktet er det vi kaller mellomtone. Dette er den mÞrkeste delen pÄ det lyse feltet. Dette omrÄdet definerer der formen begynner Ä bue seg bort fra lyset.
Â
Â
Oppgave: Tegn et eple
For Ä trene pÄ Ä tegne skygge kan vi, sammen med Dorene, tegne et eple.
1) Begynn med Ä skisse formen pÄ eple, og tegn pÄ bordet eplet ligger pÄ.
Du kan fint bruke visk og viske ut linjer du tegnet nÄr du skisset, og som du ikke trenger mer.
Skisse av et eple pÄ et bord. Lyskilde oppe til venstre
Â
Bruk linjal og hjelpelinjer for Ă„ hjelpe med plassering av kasteskyggen.
Â
Skisser myke linjer der kasteskyggen vil komme.
Â
Linjen markerer kjerneskyggen. Dette er linjen mellom mÞrkt og lyst pÄ objektet.
4) Fargelegg sÄ omrÄdet til skyggesiden med et flatt, gjevne skyggefelt. Jobb med Ä fÄ overgangene til de mÞrke feltene pÄ kjerneskyggen og bunnen av eple til Ä fÄ en fin glidende overgang.
Â
MĂžrklegg objektets mĂžrkeste felter.
Â
Â
Fyll inn et jevnt felt med skygge.
Â
Â
Jobb med Ă„ overgangene mellom lyst og mĂžrkt til Ă„ bli glatte.
Â
5) Fargelegg kastesrkyggen til eple. Delen nĂŠrmest eple er der det kommer inn minst lys, og kan derfor fargelegges mĂžrkest. Jo lenger bort fra eple du kommer, dess lysere bĂžr skyggen bli.
6) Fargelegging av eples lyseste del er det neste du kan gjÞre. Hvor lyst eller mÞrkt du Þnsker denne delen er helt opp til deg, og er avhengig av hvor sterk lyskilde du ser for deg. Dersom du begynner med Ä fargelegge hele feltet gjevne med en lys farge kan du alltid legge pÄ mer etterhvert. Jobb med Ä fÄ en glidene overgang mellom det lyse feltet du nÄ har fargelagt og den mÞrke delen av eple.
NÄr du synes du har fÄtt en fin overgang, bruk en visk til Ä fjerne farge der du synes hÞylyset og gjenskinnet skal vÊre.
Farg kasteskyggen og begynn pÄ objektets lyseste del.
Â
Â
7) For Ä fÄ mer liv i bildet kan du med fordel overdrive noen av tonene i bildet. Lag mÞrke felt mÞrkere, og bruk gjerne visk til Ä gjÞre lyse felt lysere. Dersom de aller fÞrste skissestrekene dine var harde og mÞrke, kan dette vÊre med pÄ Ä gjÞre tegningen din mindre realistisk, og mer som tegneserie. Jobb derfor med Ä blande hjelpelinjene dine til resten av tegningen.
 Visk vekk hjelpelinjer og Þk kontrasten mellom lyst og mÞrkt.
Â
 Se hele videoen fra RapidFireArt her:
Â
Â
Â
Â