Vet du forskjellen på Raspberry Pi, Arduino og Micro:bit?
Dette er et spørsmål vi ofte får, så la oss ta en rask gjennomgang av disse populære tre plattformene eller enkortsmaskinene som de også kalles. De har mye til felles, men er også ganske forskjellige når vi diskuterer anbefalt bruk og grensenitt (Dvs. hvordan du kan kommunisere med utstyret)
La oss først se på Rasberry Pi
Raspberry Pi er kanskje den som er lettest å forklare, da den egentlig er en helt lik en bitteliten datamaskin. Hva betyr det? Jo, den kjører eget operativsystem (mest vanlig er Linux, og spesielt Raspberry Pi Os, som er den skreddersydde Linux-versionen til Raspberry Pi) og samtidig så har den nøyaktig de samme tilkoblingsmulighetene som en vanlig datamaskin. Det vil si skjermutgang (Micro-HDMI), USB-porter, nettverk, lyd m.m. Men hva skiller den fra en datamaskin da, utenom størrelsen? Jo, det at maskinen har enklere tilgang til utvidelser via feks. GPIO-portene er et stort fortrinn. GPIO-portene er den kollonnen med små metall “pinner” du kan se på toppen av Raspberry-brettet. Her kan du koble til alt mulig av utstyr, fra digitale sensorer og målere, til analogt utstyr m.m. Her er det egentlig fantasien som setter grenser, da man åpner en ny verden ved at du kan designe egne kretser via feks. et tilkoblingsbrett (breadboard). Forskjellen i pris er også verdt å nevne når vi sammenligner med vanlig pc, da Raspberry Pi brett ligger rundt 33% av prisen av fra de billigste pc’ene. Praktisk eksempel: Ville du hengt opp en vanlig pc i et tre for å ta bilder inn i fuglekassen din? Mest sannsynlig ikke, det ville både vært sinnsykt upraktisk og sett helt teit ut. Pi’en derimot, perfekt til å mounte i et bra deksel, så kan den styre kamera samt sende bilder eller video over wifi. Til slutt eksempler på gode bruksområder:
- Som standalone PC til å gjøre isolerte oppgaver: Butikk pc, logistikk sentral, print-server, styre et webcamera m.m.
- Lage Instagram-boks.
- Lage en Retro-gaming arcade boks.
- Forlenger av et Wifi nettverk
- Teste ut prototyper av elektronikk
- Skolehuset.no bruker Raspberry Pi internt i drift av nettbutikken til å scanne og registrere innkommende varer! Til dette fungerer den helt super.
- Til undervisning, og til å lære seg koding og fundamentale Linux arbeidsflyter
- Programmere i programmeringsspråket Scratch!
- Flere og flere bedrifter handler Raspberry Pi fra Skolehuset, som også tyder på at dette er en favoritt til å gjennomføre reelle oppgaver i samfunnet.
Her ser du hvordan det ser ut å jobbe på en Raspberry Pi koblet til skjerm. Helt som en vanlig datamaskin med Linux!
Hva med Arduino?
Arduinoen (mest vanlig er utgaven UNO, R3) er en smart liten sak som også ofte går under kategorien ‘enkortsmaskin’. Arduino er litt mer “bearbone” enn Raspberry Pi, det vil si den er litt nærmere de elektroniske komponentene, både i grensesnitt og måten den er bygget på. Den har ikke et operativsystem på lik linje som Raspberry Pi, og heller ikke de klassiske tilkoblingsmulighetene som skjerm og mus. Men, det gjør den derimot enda bedre egnet til klassiske operasjoner som å sette opp en krets, benytte tilbehør som sensorer samt det å sende og motta signaler fra eller til andre komponenter. Hvis man skal lære seg grunnleggende kunnskap innen elektronikk og kretser er det nok Arduino som gjør jobben best. Prisen gjør den også en favouritt, da den alene koster 250-350kr, og det finnes startpakker fulle med tilbehør til under tusenlappen. Så hvordan snakker man med en Arduino? Jo, det gjør du ved å laste ner egen software til Mac eller Windows fra Arduino. I denne programvaren kan du skrive kode, laste inn ferdige biblioteker til det du trenger, og så enkelt laste koden over på Arduino’en igjen ved hjelp av USB-ledning. Når da Arduinoen får strøm på seg, kjøres koden du nettopp lastet opp.
Slik ser det ut når du jobber med Arduino via feks. en Mac.
BBC micro:bit - Sist og minst?
Micro:bit har sin hjemmebane i undervisning eller som gøy hobbyprosjekter hjemme. Den er definitivt enklest å komme i gang med, da den verken har operativsystem eller krever at man har software på egen maskin. Grensesnittet for å kommunisere med micro:bit er rett via nettleseren din, via www.microbit.org. Her kan du se hundrevis av prosjekteksempler, og disse kan enkelt lastes ned og overføres til micro:biten via USB. For å kjøre koden eller programmet gjelder samme konsept som for Arduino: Koble fra PC/Mac, sett strøm på micro:biten via USB eller batteri, og koden kjøres. Det er spesielt tilbehør som Super:bit, BitBotXL som har gjort micro:bit så populær i Norge. Her bruker man det lille micro:bit brettet til å definere hvordan roboter skal kjøre og mye mer. På grunn av micro:bits heller enkle grensesnitt, så er dette brettet som fungerer best for de aller minste.
Ovenfor ser du et skjermbilde av den mest vanlige måten å jobbe med Microbit på. Du velger om du vil skrive kode eller bruke blokker som vist ovenfor.
Skoleinnkjøp med god variasjon
Lærerne som kjøper inn utstyr til skolen har sett behovet for å introdusere samtlige platformer. De har forskjellig nivå og bruksområde, og elevene er raske til å se disse forskjellene. Det er derfor kjekt for oss å se at også Arduino og Raspberry Pi (som begynner å bli relativt modne platformer nå!) fremdeles er populære og lar elevene krysse av nye kompetansemål ettersom kunnskap tilegnes.
Snakk gjerne med oss hvis du vil ha ytterligere råd til skoleinnkjøp. Vi brenner for at både lærer og elevene lykkes i klasserommet, uansett plattform!
