SKOLEHUSET

Å tegne skygge med blyant kan være vanskelig i begynnelsen. Men, med litt øving og noen enkle tips og triks, kan tegningene dine fort bli mer realistiske. Fordelen med å legge til god skygge med en tegneblyant er at du skaper illusjonen av form og dybde. En mer flat tegning kan med litt god skygge nesten komme ut av papiret.Lipper med og uten skygge

For å tegne god skygge, er det i hovedsak 3 ting du kan øve på for å bli bedre:

Darlene, hos Rapid Fire Art, har laget en veldig fin YouTube-video som går gjennom mange gode tips for bedre skyggelegging. Vi har testet de forskjellige stegene, og presenterer her noen av hovedpunktene. (Hele videoen til Darlene kan du se over.) Helt til slutt vil vi også legge frem Darlene sin tegneøvelse, sånn du kan prøve deg på en god skyggetegning steg for steg.

Trykkkontroll
Noe av det første du kan øve deg på for å få en fin skygge, er trykkkontroll, eller hvor hardt du trykker blyanten mot arket. Skygge skapes med å ha legge forskjellig trykk på blyanten din sånn at fargen på strekene går fra lyst til mørkt. Jo hardener du trykker på blyanten, dess mørkere blir streken. Tegninger som har lite variasjon mellom det lyse og det mørke kan noen ganger virke flate, mens tegninger som har flere nyanser mellom det mørke og det lyse, og som benytter hele skalaen fra helt lyst til det mørkeste du får til, kan virke mer realistisk. For å øve på trykkkontroll på streken din kan du fargelegge et felt fra den ene enden i skisseblokken din til den andre og legge mer og mer trykk på blyanten jo lenger mot den ene siden du kommer. Det er viktig å legge like mye press på streken både når du tegner oppover eller nedover med hånden. Du ønsker å oppnå en gjevn strek.

Øv på å fargelegge med myke overganger fra lyst til mørkt med samme blyant.

Skyggeoverganger
Målet med skyggene du tegner, er at de er myke, og at strekene glir inn i hverandre. Hvis blyanten din er for spiss, er det vanskeligere å tette hele felt. Et godt tips her kan derfor være å bruke en litt butt blyant (ikke så spiss), eller å tegne med siden av blyet slik at streken blir tykkere. At du holder blyanten med hele hånden (i motsetning til mellom 3 fingre som du holder blyanten og pennen når du skriver). Dersom du beveger hele armen når blyanten går frem og tilbake på papiret (i motsetning til kun hånden) vil gi lengre streker og bedre overganger mellom feltene du fargelegger.

Spiss blyant mot mer butt blyant. Evnt. velg siden av blyet for bredere strek.

Hvordan forstå lyset
Mange ganger kan skyggelegging være skikkelig vanskelig. Med komplekse former, og lys fra mange kanter kan det nesten være umulig å få til en realistisk skygge. Men, dersom du begynner å tegne enkle former som for eksempel en helt rundt form, og prøver å forstår hvordan lyse reflekterer på denne, vil det være lettere senere å bevege seg over til mer avanserte former som neser, eller øyenbryn, eller kanskje til og med pels på et dyr.
Myke overganger mellom streker og mørke og lyse felt, vil gi et mer realistisk uttrykk.


Begynn å se på en enkel ball på et hvitt bord. Når lyset kommer fra oppe til venstre, hvor legger skyggen seg?
Med lyskilde fra oppe til venstre.

Med lys ovenfra vil kulen få en tydelig "Lys side" og en tydelig "skyggeside". Mellom den lyse og den mørke siden på kulen finner du det vi kaller kjerneskyggen. Dette er det feltet som lager nærmest en strek mellom de to feltene. Kjerneskyggen er mest synlig når objektet ligger på et hvitt underlag. Dette er fordi hvitt reflekterer lyset opp igjen, og vil lyse opp, i dette tilfellet, ballen også fra undersiden. Som du derfor ser så er det derfor to lysretninger som skaper skygge: 1) Direkte lys, og 2) Reflekterende lys. Dette er også grunnen til at de aller fleste skygger ikke er kun er mørke.

Reflekterende lys også fra underlaget.

Videre deler vi gjerne inn skygge på og av objekter i 2 typer: 1) Blokkskygge og 2) Kasteskygge.
Blokkskygge er den delen av objektet som ikke får hverken lys fra lyskilden eller fra reflekterende deler rundt. I eksempelet med ballen finner du blokkskygge under selve kulen. Dette er et trangt området, og hverken lys fra hovedkilden eller reflekterende lys fra bordet treffer. Dette området kan du med fordel fargelegge mørkest. Den skyggen som lages av at kulen står "i veien" for lyset, kalles kasteskygge. Denne vil ha tilnærmet lik form som hovedobjektet og er også ganske mørk i farge.

skygge9.jpg 251.46 KB


De lyse feltene på det tu tegner kan videre deles inn 3 deler. Den første er der lyset fra lyskilden treffer objektet, ofte kalt hovedlyset. Den andre, og det lyseste punktet på objektet ditt, er høylyset. Dette kan være vanskelig å forstå, og flytter seg til og med etter hvor du står i forhold til det du tegner, dette er der lyset reflektres fra objektet mot den som ser på. Det tredje lyse punktet er det vi kaller mellomtone. Dette er den mørkeste delen på det lyse feltet. Dette området definerer der formen begynner å bue seg bort fra lyset.


3 områder med lyse felt


Oppgave: Tegn et eple
For å trene på å tegne skygge kan vi, sammen med Dorene, tegne et eple.
1) Begynn med å skisse formen på eple, og tegn på bordet eplet ligger på.
Du kan fint bruke visk og viske ut linjer du tegnet når du skisset, og som du ikke trenger mer.


Skisse av et eple på et bord. Lyskilde oppe til venstre


2) La oss tenke oss at lyset kommer fra oppe til venstre. Tegn også inn lyskilden slik at du har noe å forholde deg til og slik at du ikke glemmer hvor lyset skal komme fra.
Når lyset kommer inn fra oppe til venstre, vil kasteskyggen bli nede til høyre. For å se hvor skyggen kommer kan vi bruke hjelpelinjer ogstreker fra kanten av lyskilden, til kanten av objektet. Du kan godt bruke en linjal her så blir det helt riktig. Der linjene treffer bordet vil skyggen komme. Skisser en rundt form som vil bli skyggen.

Bruk linjal og hjelpelinjer for å hjelpe med plassering av kastesrkyggen.

Skisser myke linjer der kasteskyggen vil komme.


3) På de to stedene linjen fra lyskilden treffer objektet kan du tegne linjen til kjerneskyggen. Dette vil være skille mellom det lyse og mørke feltet på tegningen. Fargelegg inn kjerneskyggen. Midt på vil være den mørkeste delen. På det stedet der eple treffer bordet vil det også være lite lys, og du kan med fordel fargelegge dette området mørkt.

Linjen markerer kjerneskyggen. Dette er linjen mellom mørkt og lyst på objektet.

4) Fargelegg så området til skyggesiden med et flatt, gjevne skyggefelt. Jobb med å få overgangene til de mørke feltene på kjerneskyggen og bunnen av eple til å få en fin glidende overgang.

Mørklegg objektets mørkeste felter.

Fyll inn et gjevnt felt med skygge.

Jobb med å overgangene mellom lyst og mørkt til å bli glatte.

5) Fargelegg kastesrkyggen til eple. Delen nærmest eple er der det kommer inn minst lys, og kan derfor fargelegges mørkest. Jo lenger bort fra eple du kommer, dess lysere bør skyggen bli.



6) Fargelegging av eples lyseste del er det neste du kan gjøre. Hvor lyst eller mørkt du ønsker denne delen er helt opp til deg, og er avhengig av hvor sterk lyskilde du ser for deg. Dersom du begynner med å fargelegge hele feltet gjevne med en lys farge kan du alltid legge på mer etterhvert. Jobb med å få en glidene overgang mellom det lyse feltet du nå har fargelagt og den mørke delen av eple.
Når du synes du har fått en fin overgang, bruk en visk til å fjerne farge der du synes høylyset og gjenskinnet skal være.

Farg kasteskyggen og begynn på objektets lyseste del.

skygge20.jpg 239.67 KB


7) For å få mer liv i bildet kan du med fordel overdrive noen av tonene i bildet. Lag mørke felt mørkere, og bruk gjerne visk til å gjøre lyse felt lysere. Dersom de aller første skissestrekene dine var harde og mørke, kan dette være med på å gjøre tegningen din mindre realtisk, og mer som tegneserie. Jobb derfor med å blande hjelpelinjene dine til resten av tegningen.

Visk vekk hjelpelinjer og øk kontrasten mellom lyst og mørkt.