Darlene, hos Rapid Fire Art, har laget en veldig fin YouTube-video som gÄr gjennom mange gode tips for bedre skyggelegging. Vi har testet de forskjellige stegene, og presenterer her noen av hovedpunktene. (Hele videoen til Darlene kan du se over.) Helt til slutt vil vi ogsÄ legge frem Darlene sin tegneÞvelse, sÄnn du kan prÞve deg pÄ en god skyggetegning steg for steg.
Trykkkontroll
Noe av det fÞrste du kan Þve deg pÄ for Ä fÄ en fin skygge, er trykkkontroll, eller hvor hardt du trykker blyanten mot arket. Skygge skapes med Ä ha legge forskjellig trykk pÄ blyanten din sÄnn at fargen pÄ strekene gÄr fra lyst til mÞrkt. Jo hardener du trykker pÄ blyanten, dess mÞrkere blir streken. Tegninger som har lite variasjon mellom det lyse og det mÞrke kan noen ganger virke flate, mens tegninger som har flere nyanser mellom det mÞrke og det lyse, og som benytter hele skalaen fra helt lyst til det mÞrkeste du fÄr til, kan virke mer realistisk. For Ä Þve pÄ trykkkontroll pÄ streken din kan du fargelegge et felt fra den ene enden i skisseblokken din til den andre og legge mer og mer trykk pÄ blyanten jo lenger mot den ene siden du kommer. Det er viktig Ä legge like mye press pÄ streken bÄde nÄr du tegner oppover eller nedover med hÄnden. Du Þnsker Ä oppnÄ en gjevn strek.
Ăv pĂ„ Ă„ fargelegge med myke overganger fra lyst til mĂžrkt med samme blyant.Skyggeoverganger
MÄlet med skyggene du tegner, er at de er myke, og at strekene glir inn i hverandre. Hvis blyanten din er for spiss, er det vanskeligere Ä tette hele felt. Et godt tips her kan derfor vÊre Ä bruke en litt butt blyant (ikke sÄ spiss), eller Ä tegne med siden av blyet slik at streken blir tykkere. At du holder blyanten med hele hÄnden (i motsetning til mellom 3 fingre som du holder blyanten og pennen nÄr du skriver). Dersom du beveger hele armen nÄr blyanten gÄr frem og tilbake pÄ papiret (i motsetning til kun hÄnden) vil gi lengre streker og bedre overganger mellom feltene du fargelegger.
Spiss blyant mot mer butt blyant. Evnt. velg siden av blyet for bredere strek.Hvordan forstÄ lysetMange ganger kan skyggelegging vÊre skikkelig vanskelig. Med komplekse former, og lys fra mange kanter kan det nesten vÊre umulig Ä fÄ til en realistisk skygge. Men, dersom du begynner Ä tegne enkle former som for eksempel en helt rundt form, og prÞver Ä forstÄr hvordan lyse reflekterer pÄ denne, vil det vÊre lettere senere Ä bevege seg over til mer avanserte former som neser, eller Þyenbryn, eller kanskje til og med pels pÄ et dyr.
Myke overganger mellom streker og mÞrke og lyse felt, vil gi et mer realistisk uttrykk.Begynn Ä se pÄ en enkel ball pÄ et hvitt bord. NÄr lyset kommer fra oppe til venstre, hvor legger skyggen seg?
Med lyskilde fra oppe til venstre.Med lys ovenfra vil kulen fÄ en tydelig "Lys side" og en tydelig "skyggeside". Mellom den lyse og den mÞrke siden pÄ kulen finner du det vi kaller kjerneskyggen. Dette er det feltet som lager nÊrmest en strek mellom de to feltene. Kjerneskyggen er mest synlig nÄr objektet ligger pÄ et hvitt underlag. Dette er fordi hvitt reflekterer lyset opp igjen, og vil lyse opp, i dette tilfellet, ballen ogsÄ fra undersiden. Som du derfor ser sÄ er det derfor to lysretninger som skaper skygge: 1) Direkte lys, og 2) Reflekterende lys. Dette er ogsÄ grunnen til at de aller fleste skygger ikke er kun er mÞrke.
Reflekterende lys ogsÄ fra underlaget.Videre deler vi gjerne inn skygge pÄ og av objekter i 2 typer: 1) Blokkskygge og 2) Kasteskygge.
Blokkskygge er den delen av objektet som ikke fÄr hverken lys fra lyskilden eller fra reflekterende deler rundt. I eksempelet med ballen finner du blokkskygge under selve kulen. Dette er et trangt omrÄdet, og hverken lys fra hovedkilden eller reflekterende lys fra bordet treffer. Dette omrÄdet kan du med fordel fargelegge mÞrkest. Den skyggen som lages av at kulen stÄr "i veien" for lyset, kalles kasteskygge. Denne vil ha tilnÊrmet lik form som hovedobjektet og er ogsÄ ganske mÞrk i farge.
skygge9.jpg 251.46 KBDe lyse feltene pÄ det tu tegner kan videre deles inn 3 deler. Den fÞrste er der lyset fra lyskilden treffer objektet, ofte kalt hovedlyset. Den andre, og det lyseste punktet pÄ objektet ditt, er hÞylyset. Dette kan vÊre vanskelig Ä forstÄ, og flytter seg til og med etter hvor du stÄr i forhold til det du tegner, dette er der lyset reflektres fra objektet mot den som ser pÄ. Det tredje lyse punktet er det vi kaller mellomtone. Dette er den mÞrkeste delen pÄ det lyse feltet. Dette omrÄdet definerer der formen begynner Ä bue seg bort fra lyset.
3 omrÄder med lyse feltOppgave: Tegn et eple
For Ä trene pÄ Ä tegne skygge kan vi, sammen med Dorene, tegne et eple.
1) Begynn med Ä skisse formen pÄ eple, og tegn pÄ bordet eplet ligger pÄ.
Du kan fint bruke visk og viske ut linjer du tegnet nÄr du skisset, og som du ikke trenger mer.
Skisse av et eple pÄ et bord. Lyskilde oppe til venstre2) La oss tenke oss at lyset kommer fra oppe til venstre. Tegn ogsÄ inn lyskilden slik at du har noe Ä forholde deg til og slik at du ikke glemmer hvor lyset skal komme fra.
NÄr lyset kommer inn fra oppe til venstre, vil kasteskyggen bli nede til hÞyre. For Ä se hvor skyggen kommer kan vi bruke hjelpelinjer ogstreker fra kanten av lyskilden, til kanten av objektet. Du kan godt bruke en linjal her sÄ blir det helt riktig. Der linjene treffer bordet vil skyggen komme. Skisser en rundt form som vil bli skyggen.
Bruk linjal og hjelpelinjer for Ă„ hjelpe med plassering av kastesrkyggen.
Skisser myke linjer der kasteskyggen vil komme.3) PÄ de to stedene linjen fra lyskilden treffer objektet kan du tegne linjen til kjerneskyggen. Dette vil vÊre skille mellom det lyse og mÞrke feltet pÄ tegningen. Fargelegg inn kjerneskyggen. Midt pÄ vil vÊre den mÞrkeste delen. PÄ det stedet der eple treffer bordet vil det ogsÄ vÊre lite lys, og du kan med fordel fargelegge dette omrÄdet mÞrkt.
Linjen markerer kjerneskyggen. Dette er linjen mellom mÞrkt og lyst pÄ objektet.4) Fargelegg sÄ omrÄdet til skyggesiden med et flatt, gjevne skyggefelt. Jobb med Ä fÄ overgangene til de mÞrke feltene pÄ kjerneskyggen og bunnen av eple til Ä fÄ en fin glidende overgang.
MĂžrklegg objektets mĂžrkeste felter.
Fyll inn et gjevnt felt med skygge.
Jobb med Ă„ overgangene mellom lyst og mĂžrkt til Ă„ bli glatte.5) Fargelegg kastesrkyggen til eple. Delen nĂŠrmest eple er der det kommer inn minst lys, og kan derfor fargelegges mĂžrkest. Jo lenger bort fra eple du kommer, dess lysere bĂžr skyggen bli.
6) Fargelegging av eples lyseste del er det neste du kan gjÞre. Hvor lyst eller mÞrkt du Þnsker denne delen er helt opp til deg, og er avhengig av hvor sterk lyskilde du ser for deg. Dersom du begynner med Ä fargelegge hele feltet gjevne med en lys farge kan du alltid legge pÄ mer etterhvert. Jobb med Ä fÄ en glidene overgang mellom det lyse feltet du nÄ har fargelagt og den mÞrke delen av eple.
NÄr du synes du har fÄtt en fin overgang, bruk en visk til Ä fjerne farge der du synes hÞylyset og gjenskinnet skal vÊre.
Farg kasteskyggen og begynn pÄ objektets lyseste del.
skygge20.jpg 239.67 KB7) For Ä fÄ mer liv i bildet kan du med fordel overdrive noen av tonene i bildet. Lag mÞrke felt mÞrkere, og bruk gjerne visk til Ä gjÞre lyse felt lysere. Dersom de aller fÞrste skissestrekene dine var harde og mÞrke, kan dette vÊre med pÄ Ä gjÞre tegningen din mindre realtisk, og mer som tegneserie. Jobb derfor med Ä blande hjelpelinjene dine til resten av tegningen.
Visk vekk hjelpelinjer og Ăžk kontrasten mellom lyst og mĂžrkt.